Pipebrann om vinteren — slik unngår du det

Med lange, kalde vintre og korte dager er vedfyring den vanligste oppvarmingskilden i mange hjem i Harstad og resten av Nord-Norge — noen ganger fra tidlig oktober til langt ut i mai. Det betyr også flere timer med ovnen i gang, og dermed større risiko for pipebrann enn i landsdeler med kortere fyringssesong. Gode vaner koster ingenting og reduserer risikoen betydelig.

Hva er det egentlig som brenner?

Det er ikke pipa selv som tar fyr, men beksoten (kreosoten) som legger seg på innsiden av den — et svart, tjæreaktig belegg som dannes når veden ikke forbrenner fullstendig. Fuktig ved, lav temperatur i ildstedet og dårlig trekk gir mer beksot. Blir laget tykt nok, og temperaturen i pipa stiger, kan det antennes.

En pipebrann er ekstremt varm — over 1000 grader er ikke uvanlig — og kan spre seg til bjelkelag og takkonstruksjon på minutter. Noen pipebranner slukner av seg selv, men risikoen for spredning til resten av huset er reell nok til at det aldri bør ignoreres.

Hva øker risikoen?

• •Fuktig eller useasongert ved — gir røykere, kaldere forbrenning og mer beksot
• •Lang, ulmende fyring på lavt bluss for å spare ved
• •Sjelden feiing, slik at beksot og sot bygger seg opp over flere sesonger
• •Gamle skorsteiner med sprekker eller skader i pipeløpet
• •Feil brensel — behandlet trevirke, hageavfall eller plast produserer mer sot enn ren ved

Fire vaner som faktisk hjelper

Kjøp ved tidlig, og la den tørke lenge

Sesongert ved med under 20 % fuktinnhold gir langt renere forbrenning enn fersk ved. Kjøp gjerne inn til neste vinter allerede nå, og lagre den under tak med luft på alle sider — minst ett år er en fornuftig tommelfingerregel i et klima med korte, fuktige somre.

Fyr varmt, ikke svakt

Et bål med synlige flammer og god lufttilgang produserer vesentlig mindre beksot enn en ovn som ulmer på lavt bluss over lang tid. Det er fristende å dempe ned for å strekke veden, men det er nettopp den slags fyring som bygger opp mest belegg i pipa.

Bestill feiing — og ikke skyv på den

Brannloven krever at ildsteder og skorsteiner feies og kontrolleres jevnlig av kommunens feietjeneste. Fyrer du mye i vintersesongen, kan det være grunn til å be om hyppigere feiing enn det kommunen legger opp til som standard — særlig i eldre pipeløp.

Se etter tegn på skade

Sprekker i pipeløpet, lukt av røyk inne i huset utenom fyring, eller synlig skade utvendig er alle tegn på at pipa bør sjekkes av en fagperson før neste fyringssesong.

Vurderer du samtidig brannsikkerheten i resten av bygget — enten det er en enebolig eller et bygg med flere boenheter? Brannkonsult AS er sentralt godkjente brannrådgivere og bistår med brannkonsept, brannprosjektering og branninspeksjon i Harstad og resten av Nord-Norge. Ta kontakt med oss her.